William Carey

Vent store ting av Gud. våg store ting for Gud.

av Johan Hovda

William Careys liv (1761-1834) er spennende og lærerikt. Han var et språkgeni ved Guds nåde, og forvaltet sitt pund på en effektiv måte. Han blir kalt den moderne verdensmisjonens far.  

Karaktertrekk

Allerede i sin barndom i landsbyen Northampton nord for London viste William tydelig karaktertrekk som preget hans liv. Han klatret en gang opp i et tre for å hente et egg fra et fuglerede. Men han falt ned og ble sengeliggende flere dager. Da han kom på beina igjen klatret han opp og fikk tak i egget. Hans søster sa: “Hva det så var William gikk i gang med, så gjennomførte han det. Vanskeligheter avskrekket ham aldri. Og etter som han vokste til, vokste også hans lidenskapelige vitebegjær. 

Latin, gresk og hebraisk

Som 11 åring kom han over et latinsk engelsk leksikon. Med flid lærte han ordenes betydning og lærte leksikonet utenat, spalte for spalte.

Som 12-åring begynte han å arbeide som lappeskomaker, og som 16-åring ble han ansatt som lærling hos skomakermester Clarke Nichols. Han ble i yrket i 15 år. Hos sin mester fikk han låne en kommentar til NT på gresk. William kontaktet Pury i sin hjemby, en studert mann. Pury ga ham sin første leksjon i gresk, og  lånte ham en gresk grammatikk og ordbok. Ved hjelp av Pury og selvstudie lærte William seg gresk.

Senere fikk han låne hebraiske bøker av menighetens prester, så han lærte seg det språket. Når han arbeidet, hadde han stadig en bok ved sin side for å slukke sin kunnskapstørst. Han fikk tak i flere bøker og lærte seg hollandsk, fransk og italiensk før han fylte 25 år. Som 20-åring giftet han seg med Dorothy Plakett, og de fikk fem sønner, hvorav fire vokste opp.

Opprettelse av misjonsselskap

William døpte seg, og gikk inn i Baptistsamfunnet. Han virket som lekpredikant og ble senere pastor flere steder før han reiste ut som misjonær. Han var en av flere initiativtaker til dannelsen av Baptist Missionary Society, Englands første misjonsselskap. I kjølvannet av dette ble flere misjonsselskap opprettet i England.  

Lærte stadig nye språk

Carey reiste så til India i 1793 hvor han virket i 41 år til sin død i 1834. På den fem måneder lange reisen lærte han grunnleggende bengalsk fra kompanjong John Thomas. De første årene i Calkutta lærte William seg både bengali og hindustani, to av de mest brukte språkene i landet.

På grunn av sine språkkunnskaper fikk han flere jobber som oversetter, fra 1801 som professor i blant annet bengali og sanskrit.  

Williams pasjon

I et brev til misjonsstyret hjemme i England skriver han. “Jeg er virkelig fattig og kommer til å være det helt til Bibelen er helt utgitt på bengali og hindustani og folket ikke lenger trenger undervisning”. 

William bosatte seg etterhvert i Serampore regionen, nord for Calkutta hvor også trykker William Ward og skolemann Joshua Marshman flyttet til. Den berømte Serampore trioen med William i spissen, ledet oversettelses- og misjonsarbeidet, sammen med mange innfødte medarbeidere.

Oversettelsesarbeidet

På våren 1797 var første versjon av NT oversatt. Evangeliene ble oversatt av hans medarbeider Thomas, under nøye revisjon av Carey. William oversatte selv resten av NT. 

William bodde i Bengal og snakket daglig bengali. I 1801 ble han tilbudt en stilling som professor ved den øst-indiske handelskompani skole i Calkutta. Her underviste William unge engelskmenn som skulle ut i ledende stillinger i hovedspråket bengali, men senere også sanskrit og marathi, som i dag er Indias tredje mest brukte språk.

William Carey oversatte bibelen til bengali, og reviderte den hele åtte ganger i sin levetid. Den brukes fortsatt i dag.

I første oversettelse manglet det et ord for kors på bengali, og ordet pel ble brukt.  Men William innførte et nytt ord i bengali, det portugisiske ordet cruz, for bedre å beskrive korset. William oversatte alltid direkte fra gresk NT og hebraisk GT. William var en teamarbeider og hans oversettelser var i samarbeid med panditter, høyt utdannet indiske eksperter på språk, religion og kultur. Han brukte også mange lånord fra sanskrit, et eldgammelt indisk språk som også kalles Indias “latin”.

Visjonæren Carey skriver: “Få mennesker vet hva de virkelig kan, før de forsøker og så holder fram med den oppgaven som de har gitt seg i kast med.”

Fra 1802-1809 ble gamle testamentet oversatt fra hebraisk til bengali, og ble senere revidert fem ganger av Serampore trioen, Carey, Ward og Marshman. Nytestamentet ble redigert hele åtte ganger og oversettelsen står seg til denne dag. 

William var opptatt av hvordan språk var oppbygd.

Gjennom sin levetid skrev han en omfattende grammatikk på bengalsk, og en stor bengali - engelsk ordbok på hele 80.000 ord.  

William var opptatt av å komme i gang med oversettelsen, og få de trykket   - så kunne en revidere oversettelsene etterhvert. På slutten av sitt liv sa han at han var stolt av den bengalske oversettelsen og trodde den ville stå seg lenge. Hans oversettelse brukes fortsatt i Indias nest største språk, som snakkes hovedsakelig i provinsen Vest-Bengal og Bangladesh. Bengali regnes som det femte største språket i verden i dag, med over 250 millioner brukere. 

William var direkte involvert i oversettelse av hele bibelen på seks språk, og videre NT evangelier på over 30 språk. Hans inngående kjennskap til både bengali og sanskrit var viktig for oversettelsen av de andre språkene. Han var et språkgeni. Han var en dyktig teamleder, og ledet etterhvert et omfattende teamarbeid.

Han levde etter sitt motto: Vent store ting fra Gud, våg store ting for Gud.