I forbindelse med markeringen av Hans Nilsen Hauges gjennomgripende åndsopplevelse på jordene i Tune i Østfold, 5.april i 1796 for vel 200 år siden, inngikk tidligere stortingsrepresentant for Krf i Telemark, Sigbjørn Ravnåsen, et samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NOH) og Bondelaget i Telemark. Vi kjenner alle mer eller mindre til den åndelig betydning Hauge fikk for Norge i sin samtid. Ravnåsen skulle imidlertid i første omgang konsentrere seg om å studere Hauges gründervirksomhet og etikk i næringslivssammenheng. Resultatet av dette studiet ble boken ”ÅND OG HÅND”.
På Hauges tid besto befolkningen i Norge av 80-90 % fattige bønder og arbeidere med en liten overklasse av embetsmenn og geistlige. I dette autoritesstyrte samfunnet vokste bondesønnen fra Tune opp. Etter sitt åndelige gjennombrudd utviklet det seg hos han en trang til å løfte enkeltindividets rett og plikt til selv å ta ansvar for det samfunn det var en del av. Arbeidsledigheten på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var stor. Hauge så at mye av fattigdommen hadde sin årsak i at mange ikke hadde inntektsbringene arbeid. Drivkraften i etableringsvirksomheten hans var, som han selv uttrykte det ”saaledige Hender faa Arbeyde”. Hauge etablerte mer enn 30 foretak rundt om i landet og sysselsatte dermed hundrevis av mennesker. Et av foretakene han kjøpte var det eneste trykkeriet i Kristiansand.
Andås største og første visjon var å trykke og spre Guds ord og kristen litteratur, men dette har hatt andre ringvirkninger. Bare på Sri Lanka har omkring 40 familier nå sitt livsgrunnlag fra arbeidet ved trykkeriet. Med fast inntekt har disse fått kjøpekraft som påvirker lokalsamfunnet. Forretninger selger matvarer og annet til disse familiene. Lokale transportører tjener penger ved å frakte arbeidere frem og tilbake til trykkeriet. Det blir salg av sykler og scootere, klær og medisiner.
Arbeidernes barn får uniformer og bøker så de kan gå på skole. Lærerne får sin lønn – og slik kunne vi fortsette. På denne måten kan vi spore Hildur og Arnfinn Andås etableringsvirksomhet tilbake til bedre levekår for tusenvis av mennesker.
Dette har vært og er bistandarbeid på sitt beste.
Hans Nilsen Hauge forsto kraften i det trykte ord. Han skrev minst 17 forskjellige bøker og skrifter som hans venner distribuerte over hele landet. Dette inspirerte ungdom, og ikke minst kvinner til å lære seg å lese. De leste ikke bare Hauges bøker, men hans tilhengere leste og forkynte Guds ord rundt om i hele landet. Lov om allmueskolen kom
i 1739. Tanken bak denne var at barn og unge skulle lære seg å lese
Bibelen. Men det var først under Hauge at det oppsto en leserbevegelse. Derfor ble også haugianerne ofte kalt ”lesere”. Gjennom Hauges skrifter og forkynnelse slo tankene og ideene fra evangeliet ned i vårt folk. Drukkenskap og ugudelighet avtok og folket reiste seg sosialt og ikke minst religiøst.
Det er derfor vi i Bibelmisjonen Sporos har stor tro på kraften i det trykte ordet. Først og fremst Guds ord som er kraftig og virksomt til frelse for hver den som tror, men det har også store sosiale og moralske ringvirkninger. Takk for at du står med oss i denne omfattende virksomheten! Og takk til Gud som berørte en ungdom i vårt land for mer enn 200 år siden!
Comments